Bruk av Wheaten
Blodspor!

 

 

Hei

Mitt navn er Øymann og jeg er en Wheaten Terrier fra Patshabel`s kennel. ”Pappa” har hele tiden utfordrett meg med nesen min og jeg har sporet opp både godbiter og familiemedlemmer J

Jeg har alltid synes det er moro å snuse og bruker ofte lang tid når vi er ute på tur. Denne våren ville ”pappa” utfordre med litt mer og meldte oss på blodsporkurs i Marker. Veldig nervøse og spente møtte vi opp på første trening. Det ble lagt et forholdsvis enkelt spor den første gangen slik at jeg skulle lære hvordan dette var og få en mestringsfølelse. Første sporet i mitt liv gikk veldig greit og fort. Hadde nesten ikke tid til å vente på de andre som skulle følge med. Etter flere kurskvelder og etter hvert lenger og vanskeligere spor. Så ble det lørdag den 13/6 tid for å skulle vise seg frem for en dommer. ”pappa” var vel mer nervøs enn det jeg var, men det skulle vise seg å være helt uten grunn. Jeg viste jo hva jeg skulle gjøre og klarte å finne veien med nesen min og fikk min velfortjente belønning ved sporslutt. Dommeren var veldig fornøyd og gratulerte oss med en gang. Stolte var vi og nå venter et ferskspor på meg før vi kan kalle oss ettersøktspar!

Hilsen en stolt Wheaten, Øymann

 

 

Norsk Viltsporchampion

Jeg har før skrevet om Trulte som konkurrerer i blodspor. Her kommer en oppdatering om hennes siste meritter.

Vi har fortsatt å trene blodspor siden snøen gikk i vår, og vi har deltatt på flere konkurranser. Bortsett fra noen konkurranser tidlig i sommer som falt sammen med løpetid (løpetid og sporarbeid passer ikke sammen!) har hun fortsatt å gjøre det bra. Hun ble bl.a. nr 2 i nordnorsk mesterskap.

Etter hvert hadde hun fått så mange 1.-premier i blodspor at tanken om viltsporchampionat begynte å spøke i hodet mitt. Men da måtte vi på utstilling, og hun måtte få minst to blå sløyfer. Jeg meldte henne på en dobbelutstilling – nå fikk det briste eller bære! I begynnelsen av september entret en 6 år gammel Trulte og en betydelig eldre matmor utstillingsringen for første gang. Vi hadde begge to alt for lite ringtrening. Men vi nådde målet vårt. Det ble riktignok bare blå sløyfe den ene dagen, den andre dagen ble det rød…

Nå har elgjakta begynt, og Trulte og matmor har fått ”jobb” som ettersøksekvipasje for et jaktlag. Skulle de være uheldige og skadeskyte en elg må vi rykke ut og spore den opp slik at den kan avlives hurtigst mulig. Vi får håpe for elgen sin del at det ikke blir bruk for oss.

Trulte (alias N VCH Pratena’s Daisy Dream)

Vennlig hilsen

Mari Norum og Trulte

 

Trulte er ei fem år gammel wheatentispe. Hun har alltid gått med nesa i bakken når hun er på tur. Så jeg tenkte at spor i en eller annen form måtte være en fin måte å aktivisere henne på. I fjor sommer arrangerte den lokale hundeklubben nybegynnerkurs i blodspor. Jeg meldte oss på. Trulte syntes det var kjempemoro! Vi fortatte derfor å trene litt utover høsten. Og da snøen forsvant i vår starta vi opp med trening igjen. Siste helga i august deltok vi på våre første sporprøver. Resultatet ble over all forventning. Det ble 1. premie både lørdag og søndag! Dommerne vi gikk for hadde aldri sett en wheaten i sporet før. De syntes det var moro at det dukket opp nye raser i miljøet.

Trulte i sporet.

Blodspor er en fin måte å aktivisere hunden på. Et spor på noen hundre meter ”brenner opp” mer overskuddsenergi enn en vanlig tur på en time eller to. Det er en aktivitet som ikke krever annet utstyr enn sporsele og line (samt blod og en viltdel til utlegging av spor). Og den styrker båndene mellom hund og eier på en helt spesiell måte.

Det hadde vært moro å komme i kontakt med andre som går blodspor med sin wheaten (dersom det finnes noen). Og er det noen som har lyst til å vite mer om denne aktiviteten svarer jeg gjerne på spørsmål (selv om jeg ikke er noen ekspert på området).

 

Sporslutt er nådd og Trulte har funnet elgfoten. Nå blir det mange godbiter og ros å få!

Vennlig hilsen

Mari Norum og Trulte (tlf. 76122147)